Påskekyllinger i marsipan

Sola skinner, snøen smelter og jeg har fri fra jobb. Minsta er hjemme og elsker å bake og lage ting. Og i flere dager har hun mast på at vi skal lage noe. Jeg var på tilbuds siden i dag og fikk denne ideen fra utrolig flinke @borrowmyeyes på Instagram. Fantastisk morsomt, men uff jeg kommer aldri til å bli konditor he he. Det var vanskelig å få disse like fine og flotte som originalen. Mine ble både tykke og utflytende og bein, vinger og nebb, vel de satt til slutt. Uansett, vi kom i mål og har hatt det gøy. Fotoshooten etter på ble like gøy he he. Har vi blogg og instagram er det jo en selvfølge.

Hva synes du om marsipan kyllingene våre ? De smaker utrolig godt fordi vi har blandet inn revet appelsinskall. Nammm

On my way

Det går opp og ned her i verden og ting forandrer seg fort. Og av og til så fort at vi ikke rekker å forstå hva som plutselig har skjedd. Eller kanskje det ikke ble slik vi hadde planlagt det heller. Eller slik vi ønsker at det skal være. Men sånn er det ofte. Lett å være etterpå klok i mange sammenhenger. Og noen ganger har vi heller ikke kontroll over hva vi plutselig står midt oppi. Men vi har kanskje muligheten å gjøre noe med det akkurat der og da, uansett årsak. Hva vi velger å gjøre i situasjonene sier jo litt om hvem vi også er. Noen ganger løser vi det, andre ganger reparere på det, og ikke sist men minst, noen ganger snur ryggen til og velger en totalt ny vei å gå. Det handler om å ta valg og faktisk gjøre noe. Men fysj, av og til så %&¤"#%" livet.... Hva velger du?

 

Det gjelder å ha fokus på det som er viktig og på det som betyr noe for deg. Finne noe positivt å henge hverdagen fast i sånn at du ikke drukner, uten at det blir kliss klass eller annet merkelig i det. Med begge beina plantet godt på jorda. Realistiske mål. Korte mål. Jeg lever etter et motto som har fulgt meg siden 2002 - ALT ER MULIG, det handler bare om å finne veien.

 

Feil, kan sikkert du mene. Og hva i all verden, kan du sikkert også tenke. Men for meg så er dette fokus i dag. Og jeg har noe positivt i min hverdag, hver dag heldigvis. Og jeg vet jeg er heldig. Tross alt.

 

Jeg tok dette bildet i Moss i januar, sammen med min sønn. Etterpå viste jeg det til min venninne. Jeg fortalte at jeg hadde gitt det et navn. Uten å si hva jeg tenkte om det akkurat der og da.

 

Bildet "on my way" har flere underliggende tanker. Det var noe sårt ved bildet. Noe ensomt. Og på vei bort fra meg eller på vei mot noe nytt. Og slik ble navnet til. .............Til ære for min vakre venninne som er syk og kjemper sin tapre kamp mot kreften - on her way. Det finnes ingen måte å kunne sette seg inn i hennes tapre hverdag og tunge kamp på. Egentlig en ensom kamp....

 

Midt oppi dette er jeg også on my way - mot mitt eget mål. Vi begge kjemper hver vår kamp på hver vår arena mot hvert vårt forskjellige mål. Og det gjør kanskje du også?

 

You just name it... I`M ON MY WAY !

 

 

 

 

 

 



Flower power

Har du noen gang sett noen vakre blomster, også får du lissom ikke nok? Disse kvistene får jeg ikke nok av. De er bare super fine.... Så enkelt og så flott. Og rosa, joda, ingen ting annet er rosa her i huset annet enn blomster av og til he he. Men dette digger jeg. For å være sikker på at det skulle bli fint sørget jeg for litt rosa tulipaner også. Viktig å ha det litt koselig når vi er hjemme hele uka som kommer.

Det er vinterferie for barna, eldste har akkurat kommet hjem fra fjellet mens vi jentene har kost oss her hjemme med stille rolige dager. Det har vært godt for oss begge.

Ute skinner sola, og det skal den visstnok gjøre i hele uka. Inne blomstrer kvistene. Vårlig følelse i alle retninger. Men det går vel ennå noen uker før sola varmer skikkelig og at det er godt å sitte ute.

I morgen blir det jobb på meg i tre dager, så blir det litt vinterferie på meg også. Her hjemme. Borte bra men hjemme best. Og helgen etter vinterferien er det instatreff i Oslo med 30 andre flotte jenter. Som deler min interesse og hobby, foto - interiør - enkel natur. Jupp, det kan jo ikke bli annet enn hyggelig uansett. Gleder meg. Viktig å finne noe positivt å henge knaggene på i mellom slagene

Vår inne i huset

Ute regner det og det er kun noen pluss grader. Fint på en måte, fordi det er bedre å bli kvitt isen på gangveiene, så går det i alle fall ann å løpe seg en tur eller gå seg en tur. I dag er det jo risikosport uten pigger under skoa.

Inne har kirsebær kvisten endelig begynt å blomstre. Denne tipper jeg står noen uker til før den er ferdig. Så her er det vår i gangen. Hyggelig med litt ekstra blomster synes jeg. Og tulipanene synger på siste verset også gitt.

Tenkte å ha en slik stor magnolia kvist også, men det hadde ikke mestergrønn i Vestby fått tak i ennå. Så når det kommer vet jeg akkurat hva jeg skal gjøre.

Til sommeren skal jeg forresten kjøpe meg en tre. Magnolia eller japansk kirsebær tre. Er det magnolia trær å få kjøpt? Må først finne ut hvilket som kan overleve her og hvilket som kan blomstre. Har sett flere har japansk kirsebær tre i området så det burde vært safe.

Ha en super fin dag videre. Nå blir det sen lunch og sofa ro på meg.

Bursdagsbord og litt til

To barn i huset blir ett år eldre. Minsta har bursdag i dag og er 12 år. På fredag som kommer har vi også en 15 åring i hus. Hjelpes meg hvor fort tiden går. Men jeg er heldig. De er både flinke og snille begge to.

I går hadde vi familie selskap og det var kjempe hyggelig. Bestefar reiser tilbake til USA igjen på mandag og det var også hyggelig at vi fikk sett han før han blir borte igjen til mai. Og tante og onkel fra Kløfta tok seg også en tur. Utrolig koselig.

I dag blir det barnebursdag med de nærmeste vennene hennes og bestisen er allerede på plass. Og bordet er allerede dekket fra i går også. Har kun måtte rydde bort noen ekstra lemmer, korte inn duken og ta bort litt pynt. Tjopp tjopp. Da gjenstår bare resten. Nå har jeg akkurat smeltet litt melkesjokolade og rullet jordbærene i melkesjokolade. Da er neste steg favoritt kaka og den smeller jeg i hop på få minutter.... brownies. Men først må det bli litt mat sånn at det ikke bare blir godteri i magen i kveld og hypre 11-12 åringer i natt

Testet nytt objektiv 10-22 mm

I mellom rundene til og fra bøtta sammen med minsta i huset og mens hun har sovet, har jeg lekt meg litt i dag med kamera og et objektiv jeg har lånt av min far. Endelig fikk jeg tid til å teste det skikkelig inne. Fordi jeg har lurt på om jeg egentlig ønsker meg et slikt objektiv. Det koster jo gode 4000 lapper for et rimelig alternativ. Men konklusjonen i dag er JAAAAA.

De som har vært hos oss, vet at kjøkkenet er akkurat i den størrelsen det må være når gangveien til vaskerommet går igjennom. Spisestua har akkurat nok plass på begge sider av bordet og er tegnet etter møblene som står der i dag. Og stua, ja det er akkurat plass til det vi må ha her uten at det blir skikkelig trangt. Men det er ikke så luftig eller mye tom gulvplass som jeg egentlig skulle ha ønsket meg. Sånn ble det da vi måtte krympe inn lengden på huset for å få alt på et plan i forhold til BYA. Og vi trives godt med det også.

Uansett, med dette objektivet 10-22 mm får jeg plutselig det store kjøkkenet og det laaaaange rommet hi hi. Gøy. Ute har jeg ikke fått testet det skikkelig ennå. Skal se om jeg rekker det i løpet av uka. Det må jeg bare gjøre for objektivet reiser tilbake til USA he he.

Herlige Hølen

Lørdag  morgen i Hølen er stille og fredelig. De enste jeg møter er en og annen hundeeier som er ute på morgentur med sin firbeinte venn. Ellers er det vakker, stille og rolig. Godt. Hølen er et godt sted å bo. Også er det noe med denne historien som ligger i brua, i veggene i husene en passerer på turen....